Ab Imo Pectore

Fordi det er blitt en vane, vet ungene overhodet hvorfor vi roper det,hvorfor vi synger ja vi elsker eller kongesangen.

Tenk på alle de som for en eller annen grunn sitter “innesperret” og ikke kan delta. Enda en “høytidsdag” man blir glemt og satt utenfor. Min dypeste medfølelse går til dere alle som følger 17 på tv selv om de kanskje ønsker å delta.

Så har vi alle de som ser på denne dagen som et mareritt. De må ut sammen med barna selv om de kaster opp av angst, men de GJØR det for sine barn og ære være for det. Men det finnes de som ikke klarer og jeg vet hvor vondt dere har det. Men husk, alle barn er så glad i mammaen sin at de forstår og godtar. Tiden med mamma er mye mere verdifull en å gå i et tog. Via tv er man ihvertfall litt med.

for min del er tanken på å være ute blandt folk så reddselsfyllt at jeg grøsser over hele kroppen. Sønnen min er på hyttetur og har det knall. Da kan jeg slappe av i år og lade batteriene til neste år, da MÅ jeg være der. For hans del, for han gjør jeg alt, selv det jeg tror jeg ikke makter.

Ønsker dere alle mine kjære her inne en herlig 17mai,klemmer goe

Jeg var så klar for å tilgi. La deg og kritikken din fare når du døde i høst. Jeg gråt ut hjertet mitt i begravelsen, kanskje fordi vi aldri kommer til å kunne ha den konfrontasjonen vi hadde trengt.

Jeg valgte å holde kjeft når mamma kom med usannhetene du har fortalte henne. Jeg kjente hatet sydet. Jeg klarte ikke være et bedre menneske. Å Få vite hvor langt fra sannheten han har gjengitt sammenstøtene mellom oss,hvordan han har vridd sammenstøtene i sin favør.

Jeg gremmes når han blir omtalt som en “festlig” person, alltid en komentar eller vits på lur.

Hvis jeg ikke hadde hatt alle disse personene som kan bekrefte hvordan ting har vært. Jeg møtte så mye forståelse når jeg møtte gamle korpsmedlemmer på fb.

De bekreftet at jeg var blitt behandlet slik jeg husket. De skjønnte at noe var galt siden han alltid hakket på meg.Jeg prøvespillte på waldhorn etter ni måneder  for å prøve å kvalifisere til kretskorpset, selv om jeg var selvlært. Jeg spillte et stykke for første trumpet (vanskelig) og ble antatt som første hornist i kretskorpset.

DET var noe av det som før gav meg selvtillit, men nå er den forsvunnet. Hvorfor? Jeg ble sendt ned til første hornisten i Oslo filharmoniske orkester, en meget forfyllet førstehornist. Han hentet meg på fornebu hvor vi tok taxi til grand cafe. Der drakk han fem halvlitere før vi dro opp til musikkhøyskolen.

Da vi tok opp hornene å varmet opp ba han meg etter en stund å legge ned hornet. Så begynte han å spille fra et solostykke for horn som jeg aldri før hadde hørt. Han ba meg spille og jeg hadde ingen sjangs til å spille det samme.

“Hver eneste hornist på østlandet spiller dette etter tre uker”

Jeg ringte hjem, jeg kjæreba om de kunne få byttet bilett, men det var umulig, ergo jeg måtte ligge over hos denne “læreren”. Jeg møtte familien og dro ut for å spise på restaurent. Da vi fikk menyene reiste han seg opp og henvendte seg til meg. “Du ska vel ha fæsk”.

Jeg la meg kl 1830 og var så sjeleglad da jeg endelif satt på flyet hjem. Det som er synd er at han drepte min kjærlighet for waldhornet. Jeg la det på hylla og har aldri rørt det siden.

Det kom brev fra”førstehornisten” hvor han beklaget og ville gi meg gratis timer. Men han drepte min kjærlighet til hornet. Den eneste tingen jeg følte jeg mestret og var flink til betydde nada. At han undskyldte seg etterpå var vel heller for å redde sitt omdømme og ikke at hn syntes jeg hadde talent.

Gud hvor jeg savner det. Waldhornet lager så mye intensitet i musikk, så følelsesladd, men man tenker ikke over det.

Jeg har stengt inne med det jeg tenker at det er vanskelig å plutselig skal sette tankene mine på “papir” igjen. Det har hendt så mye at det er vanskelig å finne ut hvor man skal begynne……..

Tankene raser avgårde slik at jeg ikke får tak i dem før en ny tanke dukker opp. Jeg har tenkt så mye, ressonert så mye og er kommet frem til helt andre konklusjoner en før.

Ærlige konklusjoner. Sider som jeg ikke har vært moden nok til å se tidligere. Alikevel er det irriterende å ikke kunne kontrolere de sidene av meg selv som er uakseptable i følge  nåtidens “normal” etikette.

Det som dog stikker seg frem, jeg ER den jeg ER. Jeg skal ikke lengre leve livet mitt for å prøve å tilfredstille mine omgivelser, jeg skal gjøre det jeg føler er riktig, ikke hva andre synes jeg burdte gjøre.

Det har vært mange stygge tanker etter at pappa døde når jeg får høre hvordan han har lagt frem de uoverenstemmelsene vi har hatt. Det er mange kamelhårsballer å svelge, får se om jeg orker svelge dem eller tar til motmæle.

Vi tre som er igjen har lovet hverandre en ny start. La all gammel grums ligge og la oss være en familie igjen. Jeg hadde en fantastisk ferie sammen med mamma i spania hvor vi fikk pleiet vårt forhold og det gjorde utrolig godt.

Nei, nå skal hun med skrivesperre legge seg, god natt

Jeg verdsetter mest av alt kvinner over 40.

Her er bare noen få grunner til hvorfor:   En kvinne over 40 vil aldri vekke deg midt på natten for å spørre “hva tenker du på?” Hun bryr seg ikke om hva du tenker på.

Hvis en kvinne over 40 ikke vil se på kampen, sitter hun ikke ved siden av deg og maser om det. Hun går et annet sted og gjør noe hun liker. Og det er som regel noe mye mer interessant.

En kvinne over 40 kjenner seg selv godt nok til å være trygg på hvem hun er, hva hun er, hva hun vil ha og hvem hun vil ha det fra. Få kvinner over 40 bryr seg det dugg om hva du kanskje tenker om henne eller om det hun gjør.

Kvinner over 40 er verdige. De har sjelden en skrikende scene med deg på operaen eller på en dyr restaurant. Men selvfølgelig, hvis du fortjener det, vil hun ikke nøle med å skyte deg hvis hun vet hun ikke blir tatt for det.

Kvinner over 40 er sjenerøse med å gi ros, ofte helt ufortjent. De vet hva det vil si å ikke bli satt pris på.   En kvinne over 40 har selvtillit nok til å introdusere deg for sine venninner.

En yngre kvinne med en mann vil ofte ignorere selv sin beste venninne fordi hun ikke stoler på mannen sin sammen med andre kvinner.

Kvinner over 40 bryr seg ikke om du blir tiltrukket av vennene hennes, fordi hun vet at vennene ikke vil svikte henne. Kvinner blir synske med årene. Du trenger aldri å betro dine synder til en kvinne over 40. De vet bare.

En kvinne over 40 ser flott ut med knallrød leppestift. Dette er ikke tilfelle for yngre kvinner. Et par flere rynker, men en kvinne over 40 er langt mer sexy enn sine yngre medsøstere.

Kvinner over 40 er ærlige. De forteller deg straks at du er en dust hvis du oppfører deg som en. Du vet hvor du har henne.

Ja, jeg hyller kvinner over 40 for svært mange årsaker. Dessverre er dette ikke tilsvarende for menn. For hver vakker, smart, sexy kvinne over 40, finner vi en skallet, småfet fyr som driter seg ut med en eller annen 22-årig servitrise.

Kvinner; unnskyld.

Og til alle de menn som sier: “Hvorfor kjøpe hele kua når du kan få melka gratis”… Her er en liten oppdatering til dere: Nå for tiden er 80 % av alle kvinner imot ekteskap. Hvorfor? Fordi kvinner skjønner at det ikke er verdt å kjøpe hele grisen, bare for å få en liten pølse….

Sagt av Andy Rooney fra 60 minutes..

*Å deale med bipolar lidelse | Lilly Craft

Den ble tidligere kallt manisk deppresiv.

alt som blir skrevet av Lilly kunne jeg skrevet selv. Hun nagler sykdommen, forteller hvordan den styrer livet uansett medisiner.

Jeg er en av Prosac nation, det ble jo brukt som rusmiddel av noen, men var en av de første kjente antideppresivene og jeg ble satt på dem.

Nå aner ikke jeg om hvilken skade det kunne gjort. Spesiellt siden man kan konkludere at linseveske er en av de komponentene som har tillført både klient og optiker senskader pga qwuicksølv.

Hvor mye av livet vårt har dere egentlig berøvet oss?

Det høres sikkert ut som noe ekstremt overdrevet, men jeg mistet faktisk fotfeste når alle forsvant. Videre inn i en ukjent verden som ikke var nådig med naive lille meg. Jeg fortsatte å være like ærlig,like frembusende og like forbannet som jeg hadde vært inne på vg. Dumt,meeeeeget dumt…..

Det var tøfft å møte nådeløse kritikere, ukonstruktiv kritikk og ikke minst å bli stemplet som en som bare satt å suttret……. Jeg var helt i sjokk! Jeg leste,tenkte igjennom kritikken og utfordret meg selv til å granske meg selv, kanskje var det noe i det de sa? Konklusjonen er og ble at jeg ikke klarte å formiddle det jeg ville si. Ikke alle er like glad i at man bruker seg selv som eksempel,sitt liv og tar det som en selfølge at enhver sammenligning mellom eget liv og tragedier kun er for oppmerksomhetens skyld,ikke at man faktisk trenger å snakke om vanskelige ting.

Jeg ble,til min store frustrasjon der og da,stemplet som et ondskapsfullt menneske og det gav meg panikk. Så de noe som jeg ikke klarte å se, var jeg virkelig ondskapsfull? Etter mye sjelegranskning kom jeg frem til at de må ha vært nødt til å missforstå meg. Ondskapsfull, jeg!

Blandt dere har jeg alltid følt meg vel med å skrive sannheten,rett frem,slik som meg, drevet av følelser,ikke planlegging og korreksjon av det man skriver,bare rett ut!

Hvor lenge jeg har ønsket dere tilbake i livet aner jeg ikke og nå er dere her. A dream come true!

Jeg bare vet at nå er mine dager som bambi på glattisen over. Endelig er dere her, endelig kan jeg sovne om kvelden å vite at dere ER her, endelig føler jeg at livet tar en veldig positiv vending.

Setter utrolig stor pris på at vi finner tilbake til en tid jeg savner så utrolig…..

Glaaaaad

Jeg er faktisk så glad at det har trillet noen tårer her i ettermiddag. Endelig, jeg fant dere, dere finnes enda! Det er helt ubegripelig hvordan jeg har savnet og sørget over hjemmet som forsvant under omleggingen på vgb,nå vet jeg ihvertfall at jeg MÅ lære meg WP,hehe.

Jeg har lett,jeg har søkt,jeg har vært  innom SÅ mange nettfora, men ingen steder hadde alle dere. Den historikken som  så mange av oss deler er helt unik for ikke å snakke om samholdet og støtten. Man er innom nye steder,treffer koselige mennesker der også, men det blir aldri det samme.

Å som jeg har savnet dere alle sammen og i kveld smiler jeg fra øre til øre, stooooooor megaklem,siskan

Robert gikk bort til sin kvinnelige kolega på kontoret og sa:-Åhh- det lukter så nydelig av håret ditt.
Kvinnen ble rasende, og gikk strake veien inn på sjefens kontor og fortalte at hun ville ha seg frabedt alle sexsjikaner på jobb.
-Hva er det som har skjedd?? spør sjefen.
Robert kommenterte at håret mitt lukter så nydelig!
-Men…….hva er galt med det??
-Kutt ut, Robert er dverg……..

Hel alle sammen, her er dere jo Fant jo igjen mange gode savnede bloggere som bare er blitt borte. Hvordan er det å blogge her inne?

Håper alle sammen har det braaa,stor klem siskan